Når lav lyd oppleves som støy

Støy defineres som uønsket lyd. Støy kan derfor være alt fra flystøy til lyden fra et ventilasjonsanlegg. I arbeidslivet er det stor fokus på hørselsskadelig støy, men hva med lave lyder som oppleves som forstyrrende i arbeidshverdagen? Kan disse også ha en negativ helseeffekt?

Mange ansatte opplever at de påvirkes negativt av støy på jobb selv om denne ikke er hørselsskadelig (dvs. over 80 desibel (dBA)). Lydkilden kan være et ventilasjonsanlegg som suser, lyd som forplanter seg i bygningen fra produksjonslokalene, trafikkstøy utenfor vinduene, kafégjester, kollegaer som snakker eller barn som leker/gråter. Lyden kan være jevn eller varierende i styrke.

Lyden kan forstyrre oss ved at den påvirker konsentrasjonen, vanskeliggjør samtaler eller rett og slett oppleves som slitsom. Lyden kan føre til irritasjon og frustrasjon hos ansatte. 

Det vil være individuelt hvilke lyder den enkelte opplever som støy, og hvilke lydnivå som oppfattes som støyende (forstyrrende, irriterende). Det er likevel satt en bestemmelse for hvor mye støy det kan være på en arbeidsplass før arbeidsgiver MÅ iverksette tiltak (derav betegnelsen tiltaksverdi). Hvor mye støy en må akseptere avhenger av hva man arbeider med, og Arbeidstilsynet har ut fra dette delt ansatte inn i 3 grupper (Forskrift om tiltaks og grenseverdier). For gruppe 1 og 2 (som omhandler de som ikke eksponeres for hørselsskadelig støy) er tiltaksverdien satt ift. den mest støyende timen på dagen. 

Gruppe 1.  Her er tiltaksverdi 55 dB. Denne grensen gjelder for ansatte som arbeider med lite støyende utstyr og som i sitt arbeid må føre samtaler, har store krav til prestasjon og oppmerksomhet. Eksempel på arbeidsoperasjoner er saksbehandling, klientsamtaler møtevirksomhet og undervisning.

Gruppe 2. Her er tiltaksverdien 70 dB. Denne grensen gjelder for ansatte som arbeider med prosesser som medfører et visst lydnivå som f.eks. arbeid på lager, i montasje, transport, restaurant og barnehage.

I tillegg til selve lydnivået vil akustikken i et rom påvirke hvordan vi opplever lydbildet. Hvor lang etterklangen skal være i et rom vil være avhengig av hva rommet benyttes til. For eksempel vil det i et rom hvor man skal snakke til mange mennesker (auditorium, kirke mv) være ønskelig med lengre etterklang enn i et rom hvor mange snakker samtidig (restaurant, kontorlandskap mv) hvor man ønsker at lyden «dør ut» så fort som mulig. Et rom med «feil» etterklangstid ift. bruksområde vil oppleves som slitsomt å oppholde seg i over tid. 

 

Helseplager ved arbeid i lyd under 80 dB

Støy under 80 dB vil for de fleste av oss ikke medføre fare for hørselsskade, men lyd kan også påvirke kroppen ved at den av ulike årsaker igangsetter en stressreaksjon. Dette kan være fordi lyden i seg selv er av en slik art at den igangsetter kroppens iboende alarmberedskap, at lyden irriterer oss eller at man er sensitiv ift. lyd. Ved utløsning av en stressreaksjon vil puls, muskelspenninger og årvåkenheten øke, mens fordøyelsessystemet og immunforsvaret virker tregere. Denne reaksjonen er helt ufarlig i kortere perioder, men kan være uheldig om den vedvarer. 

 

Kristiansund Felles Bedriftshelsetjeneste kan bistå

KFBH bistår med kartlegging av lydbildet både ift. lydnivå og etterklang. Vi jobber sammen med bedriftens ledelse og ansatte for å finne gode løsninger for et bedre arbeidsmiljø. Ta kontakt om du har spørsmål eller ønsker å bestille kartlegging / måling. 

0
Feed