Riktig valg av vernesko

Hva er arbeidsgivers ansvar?

I Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning kap. 15 står det om krav til bruk av personlig verneutstyr. Arbeidsgiver skal vurdere om arbeidet kan medføre fare for de ansattes liv og helse. Arbeidsgiver skal aldri tillate at det ikke brukes verneutstyr så lenge det er en risiko for skade, heller ikke om spesielle helseforhold ved arbeidstaker gjør det vanskelig å bruke verneutstyr. I slike tilfeller skal arbeidsgiver vurdere hvordan han kan legge til rette for andre mulige tiltak. 

Arbeidstilsynet påpeker at arbeidsgiver skal særlig se til at det personlige verneutstyret passer eller kan tilpasses arbeidstakerne, og er tilpasset de konkrete arbeidsforholdene.  
Vernesko produseres og godkjennes i henhold til EU-normer og skal være CE- merket.   

Hva skal du se etter ved valg av vernesko? 

Tåvernhette:  
Tåvernhetten skal minimum tåle at et 20 kg lodd slippes ned på den. Kan være produsert i stål, aluminium eller kompositt, de to sistnevnte er betraktelig lettere enn stål. Kompositten leder ikke kulde slik stål gjør, men må være tykkere for å tåle like mye som stål.  

Støtdemping: 
Den beste testen er å prøvegå skoen. Du kan også ta ut eventuell innleggsåle og trykke tomlene ned i hælpartiet. Den indre sålen skal da gi markert etter, hvis du har god støtdemping. Men vær oppmerksom på at det kan være like skadelig å dempe for mye som for lite. Det finnes to typer sko når det kommer til støtdemping, strobel (mykere yttersåler og mindre stabil) og pinnesko (harde og som overstabiliserer foten). Førstnevnte er mykere i sålen og demper bedre.  

Fotklima:  
Hvor varme verneskoene føles er avhengig av skoens konstruksjon. Skinn med gode pustende egenskaper hjelper, foret og skoens overdel bør dessuten ha gode varme- og fukttransporterende egenskaper og innleggssålen må ikke hindre transporten av fotsvette ned i den indre bindsålen. Myk yttersåle gir dessuten mer friksjon og varme enn en som er hardere. Hvor godt skinnet puster, er vanskelig å sjekke, men preget, uglatt skinn puster gjerne dårlig. 

Sklisikkerhet:  
Det er ikke alle såletyper som egner seg på hvilket som helst underlag. Det er viktig å vurdere sålen i forhold til bruken: sklisikkerhet i forhold til underlag, at de motstår olje og syre, skarpe gjenstander, elektriske og mekaniske farer, varme og fuktighet. Slitesålene under skoen produseres i forskjellige typer materiale, deriblant PU, TPU og nitrilgummi. Hvilket materiale som er mest sklisikkert varierer med klima, underlag og mønsteret på skosålen.  
 
Lest: 
Lesten bestemmer skoens passform. Det finnes vernesko som produseres opp til fire lestbredder, så får du føling med tåvernhetten- gå opp en lestbredde. Det er også smart til vinterbruk med tykke sokker. Sjekk også om du under sålen kan tegne en relativ rett linje fra midt bak på hælen til tåa ved siden av stortåa. En bananbue her er ugunstig. 

Spikertrampsåle:  
Hvis du er pålagt å beskytte deg mot spiker og andre skarpe objekter finner du slike såler i stål, dyneema og kevlar. Kevlar og dyneema er å foretrekke siden det ikke hemmer skoens bevegelse, dessuten piper det heller ikke når du går gjennom sikkerhetskontroller. Rent sikkerhetsmessig er nok stål det beste.  

‍